Årsplanen 24/25

Årsplanen for Kulturbarnehaven Grasham AS 24/25

ÅRSPLAN

(Faglig)

24/25

INNHOLD:

Kulturbarnehavens hovedmål	side 3
Barnekonvensjonen	side 4
Mobbeplan	side 5
Barnehagens formålsparagraf	side 5
Fagområdene	side 6
Lek, læring, omsorg og danning	side 6 - 7
Planlegging/dokumentasjon	side 7
Vurdering	side 8
Medvirkning	side 8
Overgang	side 9
Innkjøring	side 9

Kulturbarnehaven Grasham hovedmål:

VI SKAL TA VARE PÅ:

Leken

Hverandre

Miljøet og naturen

Nye og gamle tradisjoner

BARNEKONVENSJONEN

«Barn er en spesielt sårbar gruppe og har derfor deres rettigheter spesifisert i en egen konvensjon, i tillegg til Menneskerettighetskonvensjonen. Barnekonvensjonen gjelder for alle barn, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt»(https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen).

Vi i kulturbarnehaven skal gjøre oss kjent med barnekonvensjonen. Å jobbe bevist med innholdet, krever reflekterende, beviste og kompetente voksne. Vi skal la den være førende for de pedagogiske valgene vi tar på vegne av barn hver dag. «Barnets rettigheter bør føre til en holdning hos oss voksne der vi automatisk tenker på barnets beste først».

Når vi står i ulike valgsituasjoner eller dilemmaer, bør vi automatisk stille oss følgende spørsmål.

Ivaretar vi barns rettigheter hvis vi velger dette, i den gitte situasjonen? Hva er til barns beste? Hva formidler barnet selv og hvordan lytter vi, slik at barnet selv blir aktør i sitt eget liv?

(Barn er budbringere 2019:100)

Du kan klikke deg inn på følgende adresse: https://www.plan-norge.no/barnekonvensjonen for å lese mer om barns rettigheter.

BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER

Lov om barnehage Rammeplanenforbarnehagen Årsplan/månedsplan

Progresjonsplan Barnehagens visjon og hovedmål Barnehagens vedtekter

Barnehageloven regulerer barnehagens virksomhet. Barnehageloven suppleres av forskriften Rammeplanen. Barnehageloven og rammeplanene er grunnleggende og retningsgivende for den daglige driften av barnehager. Alle barnehager er forpliktende for barnehagens pedagogiske tilrettelegging for barns hverdag i barnehagen.

Les mer om barnehageloven og rammeplanen på følgende sider:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

MOBBEPLAN

Birkenes kommunes plan for et godt psykososialt barnehagemiljø, er et nødvendig verktøy for alle kommunale og private barnehager i kommunen. Dette er for å arbeide målrettet med forebygging og forhindre krenkende ord og handlinger i barnehagene. Planen har søkelys på forebygging og legger stor vekt på de ansattes arbeid med egne verdier, holdninger og handlinger. Planen skal også være med på å skape et miljø som legger til rette for vennskap og fellesskap.

Alle barnehagene i Birkenes kommune har null toleranse for mobbing og krenkelse. Et godt psykososialt miljø er avgjørende for barns læring og trivsel. «Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing»(Rammeplanen 2017.11).

I de siste årene har det vært økt fokus på mobbing i barnehagen. Men det har også vært motstand mot å bruke dette begrepet når det er snakk om barnehagebarn. Mobbing i barnehagen er svært vanskelig å avdekke. Forskning viser at bevisste personal som han høy relasjonskompetanse, evner både å avdekke og forebygge mobbing.

Mobbeplanen ligger på Kulturbarnehagens - og Birkenes kommunes hjemmeside.

BARNEHAGENS FOMÅLSPARAGRAF

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».

Lov om barnehager §1

BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse, mat og helse

Kunst, kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknologi

Antall, rom og form

Etikk, region og filosofi

Nærmiljø og samfunn

De syv fagområdene skal gjenspeile områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagen. De skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng. Alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold.

Vårt verdigrunnlag skal gi retning for å prege arbeidet med fagområdene. Barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Leken skal danne grunnlaget for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag. Arbeidet med fagområdene skal få barna til å oppleve en meningsfull barnehagehverdag.

Barnas interesse for ulike fagområder skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen(Rammeplanen 2017:47).

LEK, LÆRING, OMSORG OG DANNING

Vi har et helhetlig læringssyn der lek, sosial kompetanse, omsorg og læring går hånd i hånd gjennom barnehagedagen. Disse områdene er gjensidig avhengig av hverandre. De kan og skal gi grunnlag for barnas trivsel og utvikling.

Sosiale ferdigheter må læres. Denne læringen starter allerede tidlig første leveår. Det som kjennetegner sosial kompetanse er å vurdere hva som er hensiktsmessig å gjøre, og når en skal gjøre det i samspill med andre. Leken er den viktigste arenaen i utviklingen av sosial kompetanse. Vi prioriterer derfor lek høyt!

Personalet skal være aktive deltakere i leken. Tilstedeværende voksne er nødvendig for at barna skal få leke og utvide leken sin. Når vi voksen er med i lek, kan vi blant annet avdekke dersom et barn strever med å knekke lekekodene. Barn må vite hvordan de skal komme inn i lek, og de må forstå hva leken handler om. Personalet skal være en støtte for de barna som trenger hjelp til å forstå og komme med i lek.

I Kulturbarnehaven Grasham vil vi at hvert barn skal oppleve seg inkludert i leken. Vi skal ta barns lek på alvor. Det betyr at vi må bygge videre på barnas initiativ, gi rom for at de kan bestemme innholdet i leken. Vi skal inspirere, gi impulser og støtte. Men først og fremst være lydhøre og ha respekt for den verden som blir skapt i barnas lek.

Evnen til å leke består av mange sammensatte og ulike komponenter. Det å kunne initiere positiv kontakt med andre, kunne lese og ta i bruk signaler som finnes i leken. Barna må nærme seg og tolke andre barns perspektiver. De må også tolke situasjonene de er i, for at leken skal bli innholdsrik. Men det handler også om å bidra med ideer som holder leken i gang. Dette er nødvendig for at leken skal vare over lengre tid. Leken kommer ikke av seg selv, den trenger næring og oppmuntring. Derfor trenger barn noen som kan lokke dem med inn i lekens verden, noen som er tilstedeværende og lekent nærværende.

Hvert barn er født med evne til å leke, men den utvikles ikke av seg selv. Det krever en del tiltak for at leken er naturlig for barnet. F.eks når barnet blir lekt med lærer de seg og forstå signalene. De lærer å skille mellom hva som er på liksom og hva som er på ordentlig. Leken er spontan og frivillig. Den styres av barns indre forestillinger, erfaringer, fantasier, magi, livsglede og entusiasme.

Vi voksne skal bygge opp og stimulere til lek. Vi er rollemodeller og stillasbyggerer for barn:

«Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer en oppgave en gang. Deretter tar man vekk «hjelpemiddelet» en etter en, til man ser at det virker og se hva barnet trenger for å stå på egne ben» D. Long 2008.

PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet. Målet med det pedagogiskrettede arbeidet i barnehagen er å jobbe i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette må vi være en lærende organisasjon som er knyttet opp mot disse to.

For å tenke og handle langsiktig, men også tenke systematisk i det pedagogiske arbeidet, er planlegging nødvendig for personalet. Planleggingen er med på å tenke kontinuitet og progresjon for hvert enkelt barn og for hele barnegruppen. Planleggingen i Kulturbarnehaven Grasham synliggjør vår tolkning av rammeplanen. Vi reflekterer over det arbeidet vi utfører og det gir oss mulighet til å se utvikling i barnehagen vår.

Årsplan

Årsplanen et arbeidsverktøy for personalet. Den skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Den skal også vise hvordan vi jobber med rammeplanens innhold og formål og barnehageeiers lokale tilpasninger til vår pedagogiske praksis. Gjennom årsplanen skal man tydelig vise hvordan vi jobber med omsorg, lek, danning og læring.

Månedsbrev og månedsplaner

Månedsbrev og månedsplaner blir sendt ut til foreldre/foresatte. Her blir det gitt informasjon på hva slags innhold vi velger å ha de ulike månedene her i barnehagen. Her skriver pedagogene viktige beskjeder som dere foreldre/foresatte må følge opp. Det kan være informasjon om barnet deres, foreldresamtaler, planlagte møter, hendelser i barnehagen, planleggingsdager ol.

VURDERING

Vi i Kulturbarnehaven Grasham skal jevnlig vurdere vårt pedagogiske arbeid. Hovedmålet med vurderingen er å sikre at alle barn får et tilbud som er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vi skal ha kunnskap om enkeltbarn og barnegruppens trivsel og allsidighet. Vi skal observere og vurdere fortløpende. Vi skal ta utgangspunkt i barnas individuelle modenhet og kunnskap. Vi skal alltid ta med barns erfaring i barnehagens vurderingsarbeid.

Vi skal reflektere og vurdere arbeidet vårt, der hele personalgruppen er involverte. En slik felles plattform, skal gi personalet et godt utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Dette kan bidra til en åpen diskusjon om vårt formål, innhold og oppgaver. Vi skal diskutere faglige og etiske problemstillinger, som vi opplever er endel av vurderingsarbeidet. Det å kunne stille seg kritisk til egen praksis er med på å gjøre barnehagen god.

MEDVIRKNING

Hva vil det si at barn skal medvirke i barnehagen?

Begrepet medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. I Norsk synonymordbok står det følgende under medvirkning: Assistere, bidra, delta og gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere og spille inn, spille en rolle; opptre, spille (Norske Synonymer blå ordbok, 2002). Sammen er vi med på å påvirke noe og bidrar til endring. Dette kan føre til gode fruktbare prosesser. En måte å oppfatte dette på er å si at gjennom medvirkning har barn rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og skal virke med i felleskapet.

Rammeplanen påpeker at barnehagen skal ivareta barns rett til medvirkning. Vi i barnehagen ønsker å ha planer som er romslige og som tar høyde for barns medvirkning. Ved valg av tema legger vi barnas interesser og ønsker til grunn. Vi i barnehagen skal oppmuntre og legge til rette for at alle barn gir uttrykk for sitt syn. Hvert enkelt barn skal oppleve og erfare at deres ideer kan få innflytelse på barnehagehverdagen.

Vi voksne skal respektere barns ideer og tørre å gjennomføre ideene, hvis disse holder seg innenfor våre etiske og pedagogiske rammer. Vi skal aldri ansvarliggjøre barn. Har barn vært med og bestemt noe, kan det selvfølgelig aldri slå tilbake på dem. Det er alltid vi voksne som har ansvaret.

Barnehagen skal også ta hensyn til barnas ulike uttrykksformer. Man skal legge til rette for medvirkning som er tilpasset barnets alder, erfaringer, behov og ulike forutsetninger. Selv de yngste barna kan og skal medvirke. De kommuniserer i tidlig alder nonverbalt, og derfor er det helt nødvendig for personalet å ha kompetanse om hvordan de yngste barna kommuniserer.

OVERGANGER

I samarbeid med foreldre/foresatte skal vi i barnehagen legge til rette for at alle barn blir trygge og får en god start i barnehagen. Vi skal ha faste rutiner som er kjent for barna. For at barna skal etablere seg trygge og gode relasjoner med både barn og voksne, er leken en viktig del av barnehagehverdagen.

«Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære» (Rammeplanen 2017:33).

Vi i barnehagen skal gjøre overganger så skånsomme som mulig for barna. Vi gjør dette ved å gi de god tid til å bli kjent i barnehagen, med personalet og det fysiske miljø. Ved oppstart i barnehagen har vi en åpen dialog med foreldrene om hva barnet trenger og hvor lenge de trenger foreldrene i nærheten.

Ved overgang til ny avdeling skal barna bli godt kjent ved daglig/jevnlig kontakt mellom avdelingene. Dette gjelder både barna på den nye avdelingen, de voksen og det fysiske miljøet.

Når barna skal begynne på skolen deltar de på besøksdag på den aktuelle skolen der de får møte lærere og andre medelever.

INNKJØRING

Det kan være lurt å forberede barna hjemme før barnehagestart. Vi har besøksdag(er) før barnet begynner i barnehagen. Da får barn og foreldre møte de voksne som jobber på avdelingen barnet skal begynne på. Tidspunktet for dette sendes på e-post.

De første dagene i barnehagen bør være korte. Å bruke flere dager på innkjøring er det beste for barnet. Vi anbefaler å sette av ei god uke til innkjøring, men dette avhenger av hva hvert enkelt barn er klar for.

Sorgen og frustrasjonen over adskillelsen fra foreldrene kan for barnet være veldig belastende. Det er derfor viktig at vi møter denne frustrasjonen med respekt. Det er også nødvendig for barnet å bli trygg på omgivelsene de første dagene. Det er veldig individuelt hvordan barn tilpasser seg den nye hverdagen. Men uansett er det lurt å sette av minimum tre dager til tilvenning, mer hvis det er nødvendig. Dette er vårt utgangspunkt når vi tar imot nye barn.

Sammen med pedagogisk leder legges det opp en god plan på hvordan innkjøringen skal foregå. Det er svært viktig at både personal og foreldre er fleksible og er klar over at tilvenning er individuelt.

Det er viktig at barnet får erfare at foreldrene sier ifra til barnet når de drar. Dette er for at barnet skal se at foreldrene drar fra barnehagen og at de kommer tilbake. Dersom barnet ikke får tatt avskjed, kan barnet oppleve at det blir forlatt.

Noen foreldre vil oppleve at barnet gråter ved avskjed, noe som kan være smertelig både for barn og foreldre. Som regel stilner gråten ganske fort etter at foreldrene er ute av syne. Barnehagen samarbeider tett med foreldrene, og holder de orientert om hvordan det går gjennom de første dagene.

Barna bruker mye krefter på innkjøring i barnehagen og det tapper på overskuddet til barnet. I likhet med oss voksne, kan også barn bli ampre eller sinte når de er slitne. Vi anbefaler derfor foreldrene den tiden dere har sammen med barnet, preges av ro og forutsigbarhet den første tiden etter oppstart. Å holde på de faste rutinene er særlig viktig, da disse representerer den trygge kjente hverdagen til barnet.

Vi i barnehagen gjør det vi kan for at alle barn skal få en trygg og positiv innkjøring, slik at de opplever barnehagen og personalet som en trygg plass å være. Hvis dere foreldre opplever at behovet til deres barn er et annet enn dere forventer av oss, vil vi svært gjerne at dere gir oss tilbakemelding. Dette for at vi i barnehagen vil gjøre vårt aller ytterste for at barnet og dere foreldre skal oppleve trygghet hos oss.

Dugnad

Foreldre med barn i barnehagen skal delta på minst to dugnader/arrangementer som bestemmes av stiftelsen og barnehagen i løpet av året, til sammen fem timer pr år. Passer ikke dugnadsdagen, har man mulighet å kjøpe seg fri for 200 kr pr time.

Internkontroll

Barnehagens internkontrollsystem er eiers og barnehagestyrers ansvar, og skal ivaretas ved jevnlig kontroll. Barnehagens internkontrollsystem skal være tilgjengelig i barnehagen.

Forsikring

Barnehagebarna er forsikret gjennom en ulykkesforsikring. Forsikringen gjelder i barnehagens åpningstid så lenge barnet har plass i barnehagen. Ulykkesforsikringen gir barnet økonomisk hjelp til å dekke behandlingsutgifter, og gir erstatning ved dødsfall og varig medisinsk invaliditet. De ansatte er forsikret i arbeidstiden av arbeidsgiver i henhold til lov om yrkesskadeforsikring.

Politiattest

Den som skal arbeide i barnehagen må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager.

Leke- og oppholdsareal

Barnehagens godkjente netto leke- og oppholdsareal er på Bjønnehiet 110 m² og på Ulvehola 75,0 m². Til sammen er det totale leke- og oppholdsarealet 185 m².

Veiledende arealnorm per barn er fastsatt til 4 m² for barn over tre år og 1/3 mer, dvs 5,3 m² for barn under tre år. Innegjerdet uteareal er ca. 1100 m2. Etter norm bør utearealet være ca. seks ganger større enn innearealet.

Helseerklæring

Barnehagen er under tilsyn av helsemyndighetene, miljørettet helsevern. Sykdom meldes til barnehagen snarest mulig. Opplysninger om spesielle helseforhold, slik som astma, allergier og annet må opplyses til barnehagen. Allmenntilstanden avgjør om barnet kan oppholde seg i barnehagen.

Taushetsplikt

Styret, Samarbeidsutvalgets medlemmer og barnehagens ansatte har tau

Oppsigelse

Barnehageplassen beholdes frem til oppsigelse fra foreldre foreligger.
Barn som skal begynne på skolen mister automatisk plass fra 31. juli. Oppsigelse av barn skal skje skriftlig til barnehagestyrer.
Uteblir betaling kan barnehageplassen sies opp skriftlig med 14 dagers frist.
Det er to måneds gjensidig oppsigelse regnet fra 1. i måneden etter mottatt oppsigelse.
Det betales ordinær foreldrebetaling i oppsigelsestiden.
Ved oppsigelse etter 1. april må det betales for barnehageplassen resten av barnehageåret.
Ved tildelt plass kan det ikke søkes om reduksjon av oppholdstid i løpet av barnehageåret.
Dersom oppsigelser fra barn eller personale gjør at fortsatt drift ikke er mulig, gjelder den samme oppsigelsestiden fra eier til foreldre.
Det samme er tilfelle dersom barnehagen opphører/stenges.

Opptak av barn

Søknad sendes innen 1. mars til barnehagekontoret.
Det foretas samordna opptak gjennom Birkenes kommune.
Barnehagen selv innstiller på opptak.
Skole- og barnehagesjefen er opptaksmyndighet.
Hovedopptaket skjer i løpet av våren, men opptak kan også skje gjennom barnehageåret.
Ledige plasser tildeles av barnehagen i samarbeid med kommunen. Ved tildeling av plass må barnas foresatte skriftlig akseptere barnehagens vedtekter.
Eventuelle klager over opptaket sendes skriftlig til Birkenes kommune.

Barnehagens opptakskrets

Barn bosatt i hele Birkenes kommune.
Ved ledige plasser prioriteres også barn bosatt i nabokommuner.

ÅRSPLANEN

24/25

KULTURBARNEHAVEN GRASHAM

INNHOLD:

Barnehagehverdagen	side 15
Barnehagens oppbygging	side 16
Vår Visjon	side 17 - 19
Sosial kompetanse gjennom lek	side 20
Lek	side 21 - 22
Ulvehola	side 23 - 24
Bjønnehiet	side 25 - 26
Tur	side 27 - 28
Foreldresamarbeid	side 29
Samarbeidspartnere	side 29
Hilsen fra bygdemuseet	side 30

BARNEHAGEHVERDAGEN

Barnehagen åpningstid:

07.00 til 16.30.

Vi serverer mat til alle måltidene:

Frokost ca. 08.00

Lunsj ca. 11.00

Mellommåltid ca. 14.00

Dagsrytme:

Barnehagen åpner 07.00

Frokost ca. 08.00

Lek/Samling/Aktiviteter/Prosjekter/Tur

Mat ca. 11.00

Utetid/Soving/Tur

Lek inne/ute

Barnehagen stenger 16.30

Barnehagen holder stengt:

Personalet har fem planleggingsdager i løpet av et år. Disse dagene er barnehagen stengt. De dagene arbeider hele personalgruppen sammen. Denne tiden blir brukt til kompetanseheving, evaluering av arbeidet vårt og utarbeidelse av planer for barnehagehverdagen.

Barnehagen holder stengt julaften, romjula og onsdag før skjærtorsdag, og ellers alle helligdager.

Sommerstengt uke 28 - 29 - 30 og 31 (sommer 2025)

Med forbehold om endring.

BARNEHAGENS OPPBYGGING

Barnehagen eies av Birkens bygdemuseum, som består av:

Styreleder:

Sven Erik Forfang sven.erik.forfang@gmail.com
45 22 46 90

Styremedlem:

Inger Birkeland Slågedal
inger@slogedalen.no
tlf. 91870893

Museumsbestyrer:

Frode Borø Svaland
bestyrer@birkenesbygdemuseum.no
tlf. 48424496

Barnehagen er godkjent for 46 barn over 3 år, fordelt på to avdelinger.

Ulvehola: 0 - 3 år

Bjønnehiet: 3 – 6 år.

Virksomheten består av 9 årsverk.

VÅR VISJON

«GLADE BARN PÅ ET LEVENDE MUSEUM»

Målet med visjonen vår er at alle barn i Kulturbarnehaven skal få oppleve noe unikt og spesielt, når de oppholder seg i barnehagen vår. De kan leke ute på et gårdstun, der omgivelsene våre er omkranset av mange gamle bygg og fin natur. Dette er flittig i bruk. Barna skal forstå, men også å få førstehåndserfaringer med både materiell og utstyr. Barna skal få oppleve en ro og harmonisk atmosfære, som gjenspeiler vår måte å jobbe på.

Vi ønsker at barna skal få oppleve nye, men også gamle tradisjoner. Det å kunne sammenligne hvordan de levde i «gamle» dager og hvordan vi lever i dag. Samtidig skal vi gi barna gode vilkår til lek, både i nye og gamle lokaler.

Rammeplanen sier:

«Gjennom fagområdet Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner».

«Personalet skal gi barna forståelse av at samfunnet er i endring, og at de inngår i en historisk, nåtidig og fremtidig sammenheng» (Rammeplanen: 56-57).

Museets hovedmål med barnehagen er:

Barna skal bli kjent med området og vekke barnas interesse for Birkenes historie og kultur, og vende tilbake til museet i voksen alder.

For å jobbe mot dette målet tilrettelegger vi for at barna på Ulvehola og Bjønnehiet skal bli godt kjent med museets områder, bygninger og omgivelser. Vi skal sørge for lystbetonte erfaringer på museets område og i nærmiljøet helt fra barna starter i Kulturbarnehaven. Turene vi har gjennom året gir oss gode muligheter til å utforske og mange steder vi kan besøke .

I rammeplanen står det at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner (2017, s. 56). Dette legger vi til rette for ved å la museets ressurser bli en del av barnas hverdag i barnehagen gjennom lek og utforskning.

Slik jobber vi med museet:

Ta vare på miljøet, nye og gamle tradisjoner

Bli kjent med museets ressurser og områdene på Grasham. Gjennom gjentakende opplevelser skal vi tilrettelegge for at barna kan bli interesserte og glade i museet.

Kvernhuset: her er det spennende å være! Kvernhuset er lite og mørkt, og det kiler i magen når vi åpner døra. Bor det et troll her inne? Eller er det nøkken? Inne i Kvernhuset står det ei gammel kvern, og det er akkurat nok plass til at vi kan sitte på gulvet å spise, og legge ut soveposene og ta en hvil. Det er deilig å sovne til lyden av fossen som renner under huset! Snekkerverkstedet: her inne er det mye spennende å se og ta på! Artig å se for seg hvordan de jobbet i gamle dager!

Badstua: her inne er det fint å søke ly når det er kaldt ute. Inne i badstua står det en ovn vi kan fyre i, og vi tar gjerne med oss ei gryte til å lage suppe i eller stekepanne til å steke pannekaker i. Mekanisk verksted: dette må være det mest spennende stedet i verden for noen av oss! Verkstedet er fullt av gamle traktorer, Svalandsruta, Brannbilen og tilhengere. Vi kan prøve det vi vil, og har vi flaks så treffer vi på noen som kan kjøre oss en tur!

Låven: full fart opp låvebrua og enda mer fart ned igjen!

Gamlehuset med museumshagen: i denne hagen er det fint å leke! I den ene enden står det en klynge trær som lager vegger og tak for oss, og her er det fint å leke hus eller søke ly for regn og vind. Det står også epletrær i hagen, og vi plukker gjerne eplene inn og lager syltetøy eller saft. Inne i gamlehuset er det et koselig kjøkken vi kan slå oss ned i. Her står det en gammel ovn vi kan fyre opp og lage mat i. Her er det fint å varme seg når vinteren kommer!

Dugnadsgjengen har dugnad i verkstedet hver mandag, og da stopper vi gjerne innom. Da får vi ofte både historier om hvordan ting ble brukt i gamle dager og prøveturer!

Butikken: på loftet i barnehagen kan vi både se og oppleve hvordan butikkene var før i tiden.

Gråtass: vi i har vår egen traktor med henger. Den kan vi reise rundt med på stier og traktorveier rundt på Tveide.

Torvstrø: er en nedlagt fabrikk som produserte torv til utetoalettene. Den kan vi besøke når vi vil, og det er kjempespennende å være inne i fabrikken for å se på de store maskinene.

Banken: banken i «gamle» dager er noe annerledes enn den vi har i dag. Gamle penger og store pengehvelv med mange tunge store dører, er noe av det vi kan se her.

Prammen på Svartetjønn

I tillegg bruker vi museets utstillinger der det er naturlig.

SOSIAL KOMPETANSE GJENNOM LEK

Barn er sosiale helt fra fødselen av. De kommuniserer med hverandre og voksne gjennom kroppslige og språklig handlinger. Sosial kompetanse handler om å kunne kommuniser og samhandle godt med andre i mange og ulike situasjoner. For at barn skal lykkes og trives,er denne kompetansen helt sentral. Barn blir verdsatt som venn og likeverdig deltaker i lek eller samspill med andre barn. Når et barn samhandler godt med andre, kan barnet både tilpasse seg og være en deltaker i leken og andre sosiale sammenhenger.

«Forskning viser at barns evnen til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres»( Udir.no). Sosial kompetanse består av ferdigheter som er naturlig for barnets helhetlige samspill, det kan være selvfølelse, selvkontroll, selvhevdelse, empati og prososial adferd. Relasjonene i barnehagen/privat, utvikler barnet sosial kompetanse som barnet tar i bruk sammen med andre mennesker.

Venner og lekekamerater er svært vesentlig for å utvikle sosial kompetanse, og vi barnehagen skal legge til rette for at alle barna har mulighet for lek hver dag. Gjennom lek tilrettelegger man barns grunnlag for vennskap, som igjen gir et grunnlag for trivsel, meningsskaping og sosial kompetanse.

Barn har rett til og skal møtes med, omsorg, anerkjennelse og respekt. Personalet er opptatt av hvert enkelt barn skal bli sett. Barna skal oppleve at de er betydningsfulle og med ulike behov. Det skal alltid være tilstedeværende voksne som aktivt lytter til barna. Når barna trenger ei ledig hånd, et oppmuntrende blikk eller et fang å krype opp i, skal personalet være tilgjengelige. Personalet skal være oppmerksom mot hvert enkelt barn.

LEK

Barnehagens mål for lek:

Gi gode vilkår for lek.
Barna skal kunne knekke lekekodene.
Fremme et inkludere lekemiljø.
Berike leken.
Deltagende voksne i leken.
Utvikle leketemaer.
Inspirere til ulike typer lek.
Sosial kompetanse

” Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser” (Barnehageloven § 2)

Alle barn vil på en eller annen måte leke, fordi lek er nødvendig for vekst og utvikling. Gjennom lek møter barnet verden, seg selv og lærer en rekke ferdigheter. Lek gir rom for stimulering av språksansen og intellektet. Det gir trening av kropp, motorikk og gir nødvendig sosial trening. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring. Leken hos barn tjener derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og voksenlivet.

Leken skal være en arena for barnets utvikling og læring, men det skal også være en samhandling mellom det sosiale og språklige. Vi i barnehagen skal gi tid og rom for ulike typer lek, både ute og inne. Vi skal tilrettelegge for at barna opplever glede, humor, spenning og engasjement gjennom leken.

Lek skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelse og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelse og utvikle tanker.

I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Lek stimulerer barnas fantasi, knytter vennskap og er en arena der barna uttrykker følelser og opplevelser. Barnehagen legger tilrette for ulike typer lek, fra de yngstes nonverbale parallellek til rollelek. Vi voksne fungerer som støtte for barna i lek når de trenger det. Men det handler også om å gi barna rom, tid og fred til å leke. Gjennom barnehagens planer, temaer, opplegg og turer utvider vi barnas lekerepertoar og arbeider mot målene vi har satt oss.

ULVEHOLA (0 – 3 åringene)

Hva kjennetegner leken til 0 - 3 åringene?

De yngste barna i barnehagen kalles for «toddlere» - som betyr «den som stabber og går», og brukes gjerne om barna som er 1-2 år gamle. Sentrum for en toddler er kroppen og alt kroppen brukes til. Små barn kommuniserer med kroppslige bevegelser og lyder. De opplever og erfarer gjennom kroppen og ikke først og fremst gjennom tenking og samtaler. De sanser gjennom kroppen og bruker den aktivt i det sosiale fellesskapet som dannes i barnehagen. De voksne skal være deltakende og støttende.

Toddlere er i en alder der en rekke sosiale egenskaper og handlemåter skal testes ut og læres. Derfor bruker vi mye tid på å erfare hverdagsaktiviteter i fellesskap, løse konflikter sammen og lære hensiktsmessig oppførsel i samhandling med andre. Småbarnsalderen eren grunnleggende periode forspråkutviklingen. Toddlerne kommuniserer i stor grad med kroppsspråk og lyder, og det er særdeles viktig for den videre talespråkutviklingen at voksne oppfatter og tolker deres uttrykk, samtidig som barnas opplevelser settes ord på. Vi har også søkelys på samtaler og benevning, sang, rim og regler, språkleker, eventyr, fortellinger og lesing av bøker som bidrar til å stimuler språkutviklingen.

Leken deres er langt på vei og kjennetegnet av hit-og -dit-bevegelser. Frakte leker, gjenstander, samle ting, tumlelek, ulike løperutiner, store bevegelser over store avstander, rop og heiing. I regjeringens hefte «Temahefte om de yngste barna i barnehagen» står det at småbarnskropper beveger seg gjerne som «ringer i vann», med variasjoner og nyanser. Det vil si at barna hermer etter hverandre og skaper felles forståelser gjennom bevegelse. Leken preges også av improvisasjon og sosialt fellesskap – en «alle skal med»-forståelse.

Små barn leker det de ser, og det de erfarer. Gjennom lek bearbeider barna opplevelser, de prøver ut nye erfaringer og i leken er de «et hode høyere enn seg selv» - det vil si at i leken er det ufarlig for barna å teste ut nye ting, og de våger gjerne mer i lek enn de gjør ellers.

På Ulvehola skal barna få rikelig med tid til lek, både ute og inne. På Ulvehola skal vi tilrettelegge for god og variert lek tilpasset barnas alder og interesser. Vi skal hjelpe barna til å forstå lekekodene slik at de enklere kan bli en del av fellesskapet og utvikle vennskap.

Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling (RP, 2017, s. 30). Videre står det at Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

Motorisk skal de yngste barna gå fra å lære de store grunnbevegelsene til gradvis å automatisere disse, og bli stødigere og raskere. Finmotorikken starter etter hvert sin utvikling. Stadig gjentakelser og øving om igjen og om igjen bidrar til motorisk finpussing. Vi tar i stor grad i bruk naturen til motorisk stimulering.

De yngste barna er glade i gjentakelser, faste rutiner og kjente barn og voksne. Vi ønsker å være en stabil personalgruppe som tilbyr barna trygge og forutsigbare rammer som barna mestrer.

BJØNNEHIET (3 – 6 åringene)

Hva kjennetegner leken til 3 - 6 åringene?

De eldste barna i barnehagen preges av en aktiv lek. Utforskertrangen og grovmotoriske aktiviteter ennå favorittene. Men en begynnende interesse for rollelek har absolutt begynt å melde seg. I denne aldersgruppen har barna behov for god gulvplass til fysisk lek og lekemateriel det er mulig å bygge med, f.eks. store klosser og puter.

Utelek hvor barnet inviteres til å være i fysisk bevegelse og hvor plassen er stor, er viktig.

Denne aldersgruppen barn er også glad i å bli lest for, men mestrer ikke alltid å sitte stille over lengre tid om gangen. Bøker med konkrete illustrasjoner, hvor barnet kan være med å benevne det som skjer på bildene, fenger lett denne aldersgruppen.

Barna har vanligvis en livlig fantasi. De omskaper, dramatiserer og forvandler virkeligheten. Alt er mulig i deres verden. Fantasi og virkelighet går over i hverandre.

I denne perioden er leken preget av at barna skal tilpasse seg det sosiale livet. Enkle "late som om"-leker kan bli til avanserte rolleleker. Gjennom rollelek etterlikner barna de voksnes verdene og prøver ut forskjellige roller i tur og orden. Leken er deres form for arbeid. Den gir verdifull kunnskap om verden. I leken lærer de også noe om samarbeid og maktforhold. Noen tar ledelsen og velger seg roller, andre må nøye seg med de rollene de får utdelt.

Når barna blir eldre, er venner enda viktigere del av livet.
Det gir dem en plass i det større nettverket i samfunnet rundt dem. Vennskapet barna imellom kan være mer flyktig, de kan leke like greit med den ene som den andre, men for noen, og utover i dette året knytter de gjerne sterkere vennskapsbånd med enkelte.

Hos de eldste barna er rolleleken sentral. Barna er tydelig opptatt av det som skjer rundt dem, i familien og nærmiljøet. De er ofte tydelige på at leken bare er lek, og ikke virkelighet. Du kan høre dem si: "nå er jeg liksom…………"

Grensene mellom lek og ikke-lek er tydeligere hos 5-åringen enn 4-åringen.

TUR– en sentral aktivitet i barnehagen vår

I hjertet til Kulturbarnehaven Grasham har naturen en stor plass. Vi er heldige med beliggenhet helt i skogkanten, med gårder og eplehager som nærmeste naboer. Et mål for turene er å oppleve naturen i barnas tempo. De skal få tid til å utforske og undre seg over det vi ser og hører. Vi i barnehagen mener det er viktig å introdusere barna for skogen og dens muligheter som lekearena. Naturen er den beste arenaen for fysiske utfordringer. Mulighetene for motorisk stimulering er enorme, og barna skal få stadig øving og nye utfordringer i bevegelse i ulendt terreng.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker naturen og naturens mangfold, får gode opplevelser med friluftsliv året rundt, opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover, får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen og får kunnskap om dyr og dyreliv (Rammeplanen 2017:52).

Turene våre har søkelys på naturglede hvor barna har anledning til å undre seg over naturvitenskaplige fenomener, lære om natur og friluftsliv, utvikle respekt for naturen og få en forståelse av hvordan de kan ta vare på naturen. Vi har med oss dagens hovedmåltid som ofte tilberedes over bål. Dette gir mulighet for lengre varighet på turopplevelsen og gir ro til samtale og refleksjon. Det sosiale fellesskapet blant oss blir sentralt. Vi har fine felles opplevelser med måltid rundt bålet, samlinger i skogen, og undring og utforskning av ting vi kommer over.

Vi legger til rette for at barna skal få rikelig med muligheter til lek, gode sanseopplevelser og til å utforske naturens materialer. Vi ønsker å gi positive erfaringer som fører til at barna blir glade i friluftsliv og utvikler respekt for alt levende i naturen. Vi følger naturens forandringer gjennom årstidene, som for eksempel fargeendringer, planter og insekter som vokser opp og som dør/går i dvale og hvor det blir av vannet i som renner i bekkene.

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper (Rammeplanen 2017:49).

Når vi er på tur legger vi opp til at barna skal sove ute, og vi har med oss hengekøyer, liggeunderlag og soveposer.

Vi har søkelys på å gi barna gode og rike felles opplevelser ute i naturen og museumsområdet. Felles opplevelser knytter oss sammen og gir oss en opplevelse av samhold, samt at det gir et godt utgangspunkt for samtaler og temaarbeid i barnehagen.

FORELDRESAMMARBEID

Foreldremøter

Arrangeres for alle foreldre, minimum en gang i året. Her blir det gitt viktig informasjon. Vi oppfordrer alle foreldre å prioritere disse møtene.

Foreldresamtaler

Vi tilbyr en foreldresamtale i året, hvis det er behov for flere, er det selvsagt en mulighet. Målet med samtalen er å utveksle informasjon om barnets trivsel, utvikling og ellers saker som angår barnet. Har du saker som gjelder ditt barn og vil drøfte de med oss, kom gjerne med innspill.

Foreldrerepresentanter

På foreldremøte på høsten velges to foreldrerepresentanter og to vararepresentanter. Disse er barnehagens kontaktpersoner inn mot foreldregruppa. Representantene skal på vegne av foreldrene ha gode muligheter for innflytelse på det som skjer i barnehagen. Kontakt gjerne foreldrerepresentantene dersom du ønsker at de skal løfte frem en sak som er viktig for deg.

SAMARBEIDSPARTNERE

Birkenes bygdemuseum.

Universitetet i Agder.

Birkenes Kommune - Birkens Barnehagene (private og kommunale)

Lillesand Kommune – rekomp, regional kompetanseheving i barnehagene.

Stine Sofie Stiftelsen

HILSEN FRA BYGDEMUSÈET

Kulturbarnehaven Grasham lager daglig liv og røre på Birkenes Bygdemuseum. Her har muséet drevet barnehave siden 2010. Da hadde vi en liten småbarnsavdeling i forpakterboligen på muséet. Fra 2007, drev kommunen en småbarnsavdeling her.

I 2012 startet vi opp en naturavdeling for større barn med base i gamlehuset. Og endelig etter sommerferien i august 2013 kunne barnehaven flytte inn i nye lokaler i det kombinerte museums- og barnehavebygget på Grasham.

Muséets oppgave er å bevare bygninger, gjenstander og historier for ettertida. Det er også en viktig museumsoppgave og formidle dette til stadig nye generasjoner. Derfor synes vi det er en god idé med kombinert museum og barnehave. Vi synes det er flott at barna får bli kjent med kulturarven i bygda gjennom ulike aktiviteter i og rundt muséet.

Her er gårdstun med innhus, forpakterbolig og uthus, stabbur, smie, snekkerverksted, mekanisk verksted og brannstasjon med brannbil. Og Svalandsruta står klar til å kjøre barna utpå tur. I tilknytning til muséet er det også bekkekvern, badstue og ei bu og flatpram oppe med Svartetjønn.

Skogen rundt lokker dessuten med mange flotte turmål for små føtter. Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum er stolte av å kunne tilby så flotte lokaler, omgivelser og innhold, samt våre fantastiske ansatte, til det viktigste vi har:

BARNA

Barna skal bli kjent med området og vekke barnas interesse for Birkenes sin historie og kultur, og vende tilbake til muséet i voksen alder.

I museumsstyret og blant muséets medlemmer er det en stor dugnadsånd. Dette er noe barnehagen nyter godt av. Vi vil bruke deres kunnskap og velvilje til barnehagens aktiviteter og planer. Dette bruker vi i det pedagogiske arbeidetgjennom året.

Hilsen styret i Birkenes Bygdemuseum

Årsplanen 24/25

Kontakt

Åpningstider